Mine tjenester
Etterisolering med isocell celluloseisolasjon
Hvorfor bør du etterisolere?
Etterisolering med innblåsing av isolasjon gir flere fordeler som lavere enrgiforbruk, bedre inneklima og forbedret brannsikkerhet. Fordelene med innblåsing av isolasjon er at det er tids- og material besparende. Etterisolering fører til bedre inneklima og jevnere temperatur sommer som vinter.
Hvordan etterisolere yttervegger, tak, kjeller, gulv og kaldloft?
Ved innblåsing av isolasjon kommer vi til fra tak eller kjeller eventuelt borer noen huller i konstruksjonen for å blåse inn isolasjonen, vi finner den løsningen som passer nettopp ditt hus uten å måtte rive ned hele konstruksjonen.
Isolasjonen blåses inn på loft, vegger og bjelkelag via en maskin med høy innblåsingsevne. På den måten sikres det at isolasjonen når ut selv i de ytterste sprekker og hulrom. Dette sikrer en 100% fyllingsgrad og reduserer kuldebroer og trekk.
Innblåsing av Isocell celluloseisolasjon gir 100% fyllingsgrad uansett hulrommet sin form og beskaffenhet. Isolasjonen finner veien rundt tekniske installasjoner, spikerslag og andre konstruksjonsdetaljer. selv de minste sprekker fylles og tettes med isolasjon.
I tillegg har Isocell høy egenvekt og lav luftgjennomgang. Det bidrar til å redusere varmetapet. Lav luftgjennomgang i isolasjonssjiktet er også gunstig i et branntilfelle da det bidrar til at branngassene ikke så lett trenger gjennom konstruksjonene.
Passer etterisolering for alle hus?
Avhenger naturligvis av hvordan huset ditt er bygd. Byggeår sier gjerne noe om hvordan huser var oppført, konstruksjon, isolasjonstykkelse, valg av materialer.
Men mye kan være forandret, utførte arbeider og brukte materialer kan variere i kvalitet. Spesielt i etterkrigsårene var der stor mangel på byggematerialer og folk brukte det de hadde tilgjengelig. Bygge slurv og manglende kompetanse er heller ikke noe nytt.
Vi må derfor sammen se hvordan vi på best mulig måte kan isolere ditt hus.
Her er en avisartikkel fra da jeg begynte med isolering:
Kalde og trekkfulle hus
Hus bygd før 1940
Opplever du huset ditt som kaldt og trekkfullt kan dette skyldes feil ved isolering og vindtetting. Dette kan vi kartlegge med termografering og trykktesting. Innblåsing av isolasjon og tetting rundt dører og vinduer kan være en del av utbedringen.
Før krigen (1945) var hovedregelen vegger av massiv plank, gjerne 3 toms dobbelpløyd eller laftet tømmer. Utenpå plank eller tømmer er der som regel ca 7cm utlekting og kledning. Dersom en blåser isolasjon i hulrommet mellom plank og kledning vil en som regel få fukt og råteskader. Men bjelkelag og kalde loft kan som hovedregel isoleres uten at der oppstår problemer. I forbindelse med rehabilitering er der mange som ikke ønsker å montere fuktsperre (plast) men som ønsker å beholde et diffusjonsåpent pustende hus, da er celluloseisolasjon et godt alternativ.
Hus bygd 1945-1955
Etter krigen kom bindingsverks hus. Dette er bygningskonstruksjonen slik vi kjenner den i dag. Veggene er et rammeverk med plater eller panel på begge sider, på utvendig side er der gjerne en vindtettende papp, ut lekting og kledning. Rett etter krigen var hulrommet i veggene tomt, isolasjonen kom en gang på 50 tallet. I mange av disse husene kan en blåse isolasjon i veggene uten at det skaper problemer. Bjelkelag og kalde loft kan som hovedregel isoleres uten at der oppstår problemer.
Hus bygd 1955-1985
Fra ca 1955 og frem til ca 1985 er veggene normalt isolert med 10cm, skal en tilleggs isolere her må en bygge veggene tykkere, enten utover eller innover. Dagens isolasjon har bedre isolasjonsverdi enn gammel isolasjon, noen ganger vil det være riktig å skifte ut gammel isolasjon. Når vi ser på skissen fra 1955 ser vi at bjelkelaget mot kjeller er isolert med 10cm og at isolasjonen ligger med mot kjellertaket. Denne isolasjonen har liten effekt da hulrommet under gulvbordene blir nedkjølt og en får konveksjon/ luftbevegelse under gulvbordene. Erfaringsmessig vil fullisolering av slike bjelkelag gi en god effekt på opplevd komfort. Innblåst isolasjon med høy densitet og luftgjennomgangsmotstand vil også tette luft lekkasjer som vi ofte finner i slike bjelkelag.
Hus bygd 1985 og nyere
Utviklingen stanset ikke i 1985, men tilleggs isolering av vegger, bjelkelag og skrå tak i hus fra 85 og nyere er mest relevant i forbindelse med ombygninger. Men vi ser dessverre mange hus der arbeidet med isolering og vind tetting er dårlig utført, da kan innblåsing av isolasjon være et aktuelt tiltak. På kalde loft ser vi ofte feil med isolasjon som følge av mangelfull montering, lagring av gjenstander i isolasjonen og montering av kabler, spotter ol. Dersom en har 15cm isolasjon kan det være aktuelt å legge på mer isolasjon, spesielt dersom isolasjons arbeidet er mangelfullt utført og eller isolasjonen er skadet i etterkant.
Murhus
Vegger i murhus bør fortrinnsvis isoleres på utvendig side. Innvendig isolering kan skape problemer i form av kondensering. Når en isolerer veggen på innvendig side vil murveggen bli kaldere, fukt vil bli stående lenger i veggen, en kan få mer frostspregning.
Men murhus er kalde, utvendig isolering er omfattende og forandrer på fasaden.
Dersom en velger å isolere murhus innvendig bør en gjerne ikke ha for mye isolasjon, 7-10cm og en difusjonsåpen vegg slik at veggen kan tørke innover. Utvendig overflate har også stor betydning. Bjelkelag og kalde loft kan som hovedregel isoleres uten at der oppstår problemer.
